Hjerte-karsystemet er et ”rørsystem” som frakter blod til organer og vev, og som drives av hjerteslagene. Blodkarene som frakter blod ut fra hjerte kalles arterier, og disse utsettes for høyt pulserende trykk. De blodkarene som frakter blodet tilbake til hjertet kalles vener. De vanligste hjerte- og karsykdommene er hjerteinfarkt og slag.
Aterosklerose (åreforkalkning)
Aterosklerose kommer fra de to greske ordene atheros som betyr grøt, og sklerosis som betyr forkalkning. Aterosklerose omfatter en rekke sykdommer som utvikler seg over flere år, og som medfører en opphopning av kolesterol, bindevevsfibre og ulike celletyper i åreveggen. Dette fører til en forsnevring av blodåren og etter hvert kan blodgjennomstrømningen hemmes så mye at vevet dør. Dette gir ulike symptomer alt etter som hvilken blodåre og dermed hvilket organ som er rammet. Utviklingen av aterosklerose påvirkes av et komplisert samspill mellom blodlipider, immunforsvarets celler, blodplater, koagulasjonsfaktorer, endotelceller, glatte muskelceller, enzymer, frie radikaler og vekstfaktorer. Koronararterien (kransarterien, arterien som forsyner hjertet med blod) er særlig disponert for forandringer relatert til aterosklerose.
Hjerteinfarkt
Den vanligste årsaken til hjerteinfarkt er en akutt brist av ustabilt aterosklerotisk plakk i en koronararterie med akutt dannelse av blodpropp. Når plakk som er fylt med lipider og betennelsesceller river seg løs vil trombocytter (blodplater) umiddelbart forsøke å reparere blodkaret, og det dannes da en blodpropp (trombe), bestående av trombocytter og røde blodlegemer. Når dette skjer avgir trombocyttene kjemiske forbindelser som utløser en spasme i arterien. Samtidig som arterien blir akutt innsnevret, vil tromben stoppe blodstrømmen i koronararterien og dermed tilførselen av oksygen og næring til denne delen av hjertemuskelen. Cellene i hjertemuskelen slutter å fungere normalt og den delen av hjertet som er affisert begynner å dø. Pasienten opplever et sterkt trykk eller smerte i brystet samtidig som pasienten blir kortpustet. Det kan også oppstå farlige arrytmier (rytme-forstyrrelser).
Angina pectoris (hjertekrampe)
Hvis koronararterien er innsnevret på grunn av aterosklerose, ofte i kombinasjon med arteriespasmer, kan blodgjennomstrømningen være tilstrekkelig til at pasienten kan føre et stillesittende liv med bare lett mosjon. Dersom hjerte likevel utsettes for større belastning (tyngre arbeid, tunge måltider eller stress) vil ikke blodstrømmen gjennom hjerte være tilstrekkelig. Pasienten vil få brystsmerter og bli tungpustet. Dette symptomkomplekset kalles angina pectoris. Etter en kort hvile periode vil symptomene forsvinne, men pasienten har likevel en økt risiko for hjerteinfarkt.
Risikofaktorer for aterosklerose:
• Røyking
• Høye blodlipidverdier (triglyserider, fettsyrer og kolesterol)
• Høye LDL-verdier
• Høyt blodtrykk
• Diabetes mellitus
Omega-3 og hjerte- og karsykdommer
Flere epidemiologiske studier viser at folk som spiser fet fisk regelmessig ikke får hjerteinfarkt og hjerneslag like ofte som folk som ikke spiser fisk. Siden omega-3-fettsyrene er de virkestoffene som er ansvarlig for de positive effektene av å spise fisk, anbefaler America Heart Assoiation, Verdens helseorganisasjon og helsemyndighetene i mange land at folk spiser mer fisk eller tar omega-3-tilskudd for å redusere sykelighet og dødelighet ved hjerte- og karsykdommer. Økt inntak av omega-3-fettsyrer er trolig den mest effektive ikke-medisinske måten å forebygge sykdom i dag. Dosene er ikke særlig godt definert, men det ser ut til å være nok å spise fet fisk 2-3 ganger i uka eller å ta et tilskudd på ca 1 g omega-3-fettsyrer daglig.
Mekanismen bak de positive effektene av omega-3-fettsyrer på hjerte- og karsystemet er ikke helt kjent, og det studeres mye på dette. Det man vet er at omega-3-fettsyrer reduserer risikoen for arrytmier, som kan forårsake plutselig død. Hos personer med risikofaktorer som forhøyede lipidnivåer og høyt blodtrykk er omega-3-fettsyrer svært effektive for å senke enkelte blodlipider, som for eksempel triglyserider og de små tette LDL-partiklene som kan avleires i arterieveggen. Videre øker omega-3-fettsyrene HDL-kolesterolet, noe som er en indikasjon på effektiv fjerning av kolesterol. Også blodtrykket påvirkes positivt av omega-3-fettsyrer. I tillegg virker omega-3-fettsyrer antikoagulerende, og reduserer veksthastigheten til aterosklerotisk plakk.
Personer med risikofaktorer trenger større doser omega-3-fettsyrer enn friske mennesker. Inntak av doser på over 3 g daglig bør kun skje etter avtale med lege, spesielt for pasienter på blodfortynnende medisiner.
Referanser:
• Dyerberg, J. & Bang, H.O. 1979. Lipid metabolism, atherogenesis, and haemostasis in Eskimos: the role of the prostaglandin-3 family. Haemostasis. 8 (3-5): 227-33.
• Kroman, N. & Green, A. 1980. Epidemiological studies in the Upernavik district, Greenland. Acta Med. Scand. 208 (5): 401-406.
• Morris, m.., Sacks, F. & Rosner, B. 1993. Does fish oil lower blood pressure? A meta-analysis of controlled trials. Circulation. 88 (2):523-533.
• 1999. Dietary supplementation with n-3 polyunsaturated fatty acids and vitamin E after myocardial infarction: results of the GISSI-Prevenzione trial. Gruppo Italiano per lo Studio della Sopravvivenza nell’Infarto miocardico. Lancet. 354 (9177): 447-55.
• Harris, W.S. & Von Schacky, C. 2004. The omega-3 Index: a new risk factor for death from coronary heart disease? Prev. Med. 39 (1):212- 220.
• Konig, A., Bouzan, C., Cohen, J.T., Connor, W.E., Kris-Etherton, P.M., Gray, G.M., Lawrence, R.S., Savitz, D.A. & Teutsch, S.M. 2005. A quantitative analysis of fish consumption and coronary disease mortality. Am. J. Prev. Med. 29 (4): 335-346.
• Wang, C., Harris, W.S., Chung, M., Lichtenstein, A.H., Balk, E.M., Kupelnick, B., Jordan, H.S. & Lau, J. 2006. n-3 fatty acids from fish or fish-oil supplements, but not alpha-linolenic acid, benefit cardiovascular disease outcomes in primary- and secondary-prevention studies: a systematic review. Am. J. Clin. Nutr. 84 (1): 5-17.
|
|
|