Søvnproblemer kan ramme mange og de fleste har søvnvansker en eller annen gang. Søvnproblemer kan innebære problemer med innsovning, avbrutt søvn eller for tidlig oppvåkning. Vi mennesker er veldig forskjellig, også når det gjelder søvn og søvnbehov. Noen trenger 8 timers søvn, andre klarer seg med 6 timer. Hvis mangel på søvn påvirker hverdagen og hvordan du fungerer på dagen, kan du ha søvnproblemer.
Kombinasjonsprodukter av beroligende urter sammen med B-vitaminer, magnesium, sink og selen kan hjelpe kroppen å roe seg ned og slappe av, og således hjelpe på innsovningsproblemer.
Tradisjonelle urter som kan gi en lett beroligende effekt:
Sitronmelisse (Melissa officinalis)
Sitronmelisse har en lang tradisjon innen urtemedisin, og grekerne brukte den som medisin for mer enn 2000 år siden. Allerede i middelalderen ble sitronmelisse brukt mot muskelspenninger. I dag er det kjent at sitronmelisse har en mild beroligende effekt og hjelper mot nervøse stresstilstander. Både te, ekstrakter og pulveriserte blader har vært brukt til å behandle nervøse søvnforstyrelser og også nervøs mage.
Aktive stoffer er hydroxycinnamic syre (rosmarinsyre, chlorogen- og kaffeinsyre), flavonoider og triterpener, citral, citronella og geraniol.
Sitronmelisseekstrakt ble i en studie gitt til pasienter med mild til moderat Alzheimers. Etter 16 ukers behandling hadde pasientene som fikk Sitronmelisse signifikant bedre kognisjon, i tillegg var de roligere enn pasientene på placebo.
Studien var dobbelblindet, randomisert og placebokontrollert og hadde 42 deltakere.
Også i en studie av 20 friske frivillige ble det funnet at sitronmelisseekstrakt bedret kognisjon og humør og økte følelsen av ro. I en annen studie av 20 friske frivillige fant man at ved lave doser økte den enkeltes følelse av ro, og ved høyere doser ble den enkeltes følelse av årvåkenhet redusert.
I en annen dobbelblindet, randomisert, placebokontrollert studie med crossover fikk 18 friske frivillige to separate enkelt doser med standardisert sitronmelisse ekstrakt og placebo på ulike dager med 7 dager ”wash out” i mellom. Endringer i humør ble målt 1 time før dosering og 1 time etter dosering ved hjelp av en Defined Intensity stressor simulation (DISS) test. Kognitiv ytelse ble også målt. Den høyeste dosen av sitronmelisse fjernet de negative effektene på humøret, økte den enkeltes følelse av ro og reduserte den enkeltes følelse av årvåkenhet.
Commission E har godkjent bruk av sitronmelisse for nervøse søvnforstyrrelser og for magetarm problemer.
Sitronmelisse har også antioksidative effekter.
Relevante referanser:
• Akhondzadeh, S., Noroozian, M., Mohammadi, M., Ohadinia, S., Jamshidi, A.H. & Khani, M. 2003. Melissa officinalis extract in the treatment of patients with mild to moderate Alzheimers disease: a double blind , randomised, placebo controlled trial. J. Neurol. Neurosurg. Psychiatry. 74: 863-866.
• Kennedy, D.O., Scoley, A.B., Tildesley, N.T. Perry, E.K. & Wesnes, K.A. 2002. Modulation of mood and cognitive performance following acute administration of Melissa officinalis (lemon balm). Pharmacol. Biochem. Behav. 72(4): 953-964.
• Kennedy, D.O., Wake, G., Savelev, S., Tildesley, N.T.J. Perry, E.K., Wesnes, K.A. & Scholey, A.B. 2003. Modulation of mood and cognitive performance following acute administration of Melissa officinalis (lemon balm) with human CNS nicotinic and muscarinic receptor-binding properties. Neuropsychopharmacology. 28: 1871-1881.
• Kennedy, D.O., Little, W. & Scoley, A.B 2004. Attenuation of laboratory- induced stress in humans after acute administration of Melissa officinalis (lemon balm). Psychosomatic medicine 66: 607-613.
• Marongiu, B., Procedda, S., Piras, A., Rosa, A., Deiana, M. & Dessi, M.A. 2004. Antioxidant activity of supercritical extracts of Melissa officinalis subsp. officinalis and Melissa officinalis subsp. inodora. Phytother. Res. 18 (10): 789-792.
• McVicar, J. 1994. Den store boken om urter for kropp og sjel. Hilt & Hansteen as., Oslo, s 114-115.
• Weiss, R.F. & Fintelmann, V. 2000. Herbal Medicine 2nd ed. Thiema Stuttgart, New York, s 47-49.
• Wichtl, M. (Ed). 2004. Herbal Drugs and Phytopharmaceuticals. A handbook for practice on a scientific basis. Medpharm Scientific Publishers, Germany, s 382- 386.
• The Complete Commision E monographs. Therapeutic guide to herbal medicines.
Kamille (Matricaria recuita flower)
Kamilleblom er en av verdens mest populære legende planter og nevnes i farmakopeen i 26 land (Lipp, 2004). I folkemedisinen har kamillete tradisjonelt vært brukt om kvelden av personer med søvnvansker. Kamille er mild beroligende og virker blant annet muskelavslappende. Aktive stoffer er essensielle oljer (α-bisabolol, bisabolol A and B), matricin og flavoner (apigenin og apigenin-7-glukoksid).
Bruken av kamille for avslapning og søvn er hovedsakelig basert på tradisjonell bruk. Selv om det bare er noen få studier som har evaluert kamille, så er den funnet å ha en avslappende og beroligende effekt på laboratorie dyr. I en studie fant man at kamille kunne binde seg til reseptorer i kroppen som også er reseptorer for reseptbelagt sovemedisin. Lave doser av kamille gir en avslappende effekt, mens høye doser vil gi en søvndyssende effekt.
Kamille har også antispasmolytisk effekt, som betyr at den vil bedre eller forbygge ubehagelige muskelsammentrekninger - spesielt i magetarm kanalen.
Relevante referanser:
• Wichtl, M. (Ed). 2004. Herbal Drugs and Phytopharmaceuticals. A handbook for practice on a scientific basis. Medpharm Scientific Publishers, Germany, s 369- 373.
• DrugDigest; www.drugdigest.org
Humle (Humulus lupulus strobulus)
Romerske nedtegnelser fra det 1. århundre e. Kr. beskriver humle som en populær hageplante og grønnsak. I Norden ble humle brukt til ølbrygging allerede i vikingtiden. Den ble dyrket i humlegarder og alle jordeiere var forpliktet til å dyrke humle. Humle er også brukt i medisinen minst like lenge som til ølbrygging. Humle virker beroligende, spesielt tatt som ekstrakt sammen med andre beroligende urter.
Humle er en art i hampfamilien (cannabaceae), og ble en gang betraktet som farlig fordi man hadde lagt merke til at arbeiderne sovnet under innhøstingen (Lipp, 2004).
Aktive stoffer er essensielle oljer, α- og β- bitre syrer og 2-metyl-3-butanol.
I Tyskland er humle listet som en standard medisin te, og omlag 70 ulikeberoligende medisiner inneholder humle ekstrakt. I Tyskland og USA bruker man også infusjoner, tinkturer og tørket ektrakt i beroligende preparater mot angst og uro.
Commission E har godkjent bruk av humle ved humørforstyrrelser som rastløshet og uro, og ved søvn problemer.
Relevante referanser:
• McVicar, J. 1994. Den store boken om urter for kropp og sjel. Hilt & Hansteen as., Oslo, s 90-91.
• Weiss, R.F. & Fintelmann, V. 2000. Herbal Medicine 2nd ed. Thiema Stuttgart, New York, s 264-266.
• Wichtl, M. (Ed). 2004. Herbal Drugs and Phytopharmaceuticals. A handbook for practice on a scientific basis. Medpharm Scientific Publishers, Germany, s 352- 355.
• The Complete Commision E monographs. Therapeutic guide to herbal medicines.
|
|
|