Huden dekker hele kroppens ytre overflate og er kroppens største organ. Hudens totale vekt er omtrent 5 % av kroppsvekten. Hovedfunksjonen til huden er å fungere som en barriere mot verden og beskytte kroppen mot påvirkning fra det ytre miljø.
Hudens viktigste oppgaver er å:
- beskytte mot mekanisk og kjemisk påvirkning
- beskytte mot inntrengning av mikroorganismer
- beskytte mot væsketap
- beskytte mot de skadelige ultrafiolette strålene i sollyset
- danne vitamin D under påvirkning av sollys
- lagre fett og væske
- regulere kroppstemperaturen
- være sanseorgan for trykk og berøring, varme, kulde og smerte
- formidle emosjonelle signaler til omgivelsene
Huden er bygd opp av to lag: overhuden (epidermis) og lærhuden (dermis). Under huden ligger underhuden (subcutis), som vesentlig består av fettvev.
Omega-3-fettsyrer og hud
Mangel på essensielle fettsyrer gir tydelige symptomer i huden. Omega-3 fettsyrene er viktige for alle celler i kroppen, deriblant hud- og hårcellene. En økt mengde omega-3 fettsyrer i cellemembranene gjør at cellene får en smidigere struktur. Dette fører igjen til at huden blir mykere og smidigere, og holder lettere på fuktigheten. Noen studier har vist at et jevnlig inntak av omega-3 fettsyrer beskytter huden slik at man ikke blir så lett solbrent. Det er mange med eksem og psoriasis som merker bedring ved bruk av omega-3 tilskudd. Det som skjer er sannsynligvis at når kroppen har rikelig tilgang på omega-3, dannes det mer immundempende og mindre immunstimulerende signalstoffer. Dette er kompliserte mekanismer som man ikke kjenner fullstendig.
Relevante referanser:
• Simopoulos, A.P. 1991. Omega-3 fatty acids in health and disease and in growth and development. Am. J. Clin. Nutr. 54:438-463.
• Berth-Jones, J. & Graham-Brown, R.A. 1993. Placebo-controlled trial for essential fatty acid supplementation in atopic dermatitis. Lancet 341 88860):1557-1560.
• Sies, H. & Stahl, W. 2004. Nutritional protection against skin damage from sunlight. Anu. Rev. Nutr. 24: 173-200.
• Jackson, M.J., McArdle, F., Storey, A., Jones, S.A., McArdle, A. & Rhodes, l.E. 2002. Effects of micronutrient supplements on u.v.-induced skin damage. Proc. Nutr. Soc. 61 (2):187-189.
Tomatekstrakt og hud
Fargestoffet som gir tomat den røde fargen er en antioksidant som kalles lykopen. Lykopen er et karotenoid, men uten provitamin A-aktivitet. Lykopen er en av de mest potente antioksidanter blant karotenoider i mat. Studier har vist at lykopen kan ha en beskyttende effekt i forhold til fotoaldring av huden (det som skjer når huden utsettes for sollys).
Lykopen er sterkt bundet til fiber, og blir lettere for kroppen å ta opp dersom tomaten blir kokt og knust først, eller dersom den blir servert sammen med olje. Andre kilder til lykopen er rød vannmelon, rosa grapefrukt og nype.
Relevante referanser:
• Aust O, Stahl W, Sies H, Tronnier H, Heinrich U. 2005. Supplementation with tomato-based products increases lycopene, phytofluene, and phytoene levels in human serum and protects against UV-light-induced erythema. Int J Vitam Nutr Res. 75(1):54-60.
• Stahl W, Heinrich U, Wiseman S, Eichler O, Sies H, Tronnier H. 2001.Dietary tomato paste protects against ultraviolet light-induced erythema in humans. J Nutr. 31(5):1449-51.
Antioksidanter og hud
Det ytre miljøet påvirker huden både i form av forurensning og stråling (sol), og som følge av dette dannes det frie radikaler i huden. Disse frie radikalene kan skade DNA, proteiner og lipider i cellene, og konsekvensen kan være aldring, nedsatt immunfunksjon og i verste fall hudkreft. Det er vist at et høyt inntak av antioksidanter gir en høyere konsentrasjon av disse i huden, mens stress, sykdom og sol kan redusere konsentrasjonen. En høy konsentrasjon av antioksidanter i huden virker beskyttende og assosieres med redusert utvikling av rynker.
De fleste antioksidanter virker sammen, og det er viktig å tilføre kroppen ulike typer antioksidanter. Vitamin C og E, anthocyaner og lycopen er antioksidanter som er viktige for å beskytte huden mot frie radikaler som kan skade hudcellene.
Flere av de antatte virkningene av antioksidanter i hud, hår og negler er fremdeles kontroversielle, men en rekke studier tyder på en positiv effekt av antioksidant-tilskudd.
Relevante referanser:
• Briganti, S. & Picardo, M. 2003. Antioxidant activity, lipid peroxidation and skin diseases. What’s new? J. Eur. Acad. Dermatol. Venereol. 17 (6): 663-669.
• Kohen, R. 1999. Skin antioxidants: their role in aging and in oxidative stress- new approaches for their evaluation. Biomed. Pharmacother. 53 (4): 181-192.
|
|
|